DO føler du deg som om du er en ubetydelig del av Guds plan? At du har liten hensikt eller nytte for ham eller andre? Så håper jeg du har lest Den ubrukelige fristelsen. Jeg fornemmer imidlertid at Jesus vil oppmuntre deg enda mer. Det er faktisk avgjørende at du som leser dette forstår: du ble født i disse tider. Hver eneste sjel i Guds rike er her etter design, her med en bestemt hensikt og rolle som er uvurderlig. Det er fordi du utgjør en del av "verdens lys", og uten deg mister verden litt farge ... la meg forklare.
PRISMET AV GUDDOMLIG LYS
Jesus sa: «Jeg er verdens lys». Men så sa han også:
Du er verdens lys. En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. De tenner heller ikke en lampe og legger den under en skjeppekurv; den er satt på en lysestake, hvor den gir lys til alle i huset. (Matt 5:14-15)
Jesus er verdens rene lys som går gjennom tidens prisme. Det lyset sprekker så til milliarder av synlig farger som utgjør verdens lys, det vil si kroppen av troende. Hver av oss, unnfanget i Guds hjerte, er en "farge"; det vil si at hver av oss spiller en annen rolle i spekteret av guddommelig vilje.
Psykologi forteller oss at forskjellige farger har forskjellige effekter på humør. For eksempel kan blått og grønt ha en beroligende effekt, mens rødt og gult kan fremkalle mer aggressive følelser. Slik har også hver «farge» i Guds rike sin «effekt» på verden rundt seg. Så du sier at du ikke er viktig? Hva om du for eksempel er en "grønn", for eksempel når det gjelder dine talenter, gaver, yrke osv. Hva ville verden rundt deg vært uten det grønne? (Bildet under har fargen grønn fjernet):
Eller uten blått?
Eller ikke rødt?
Du skjønner, hver av fargene er nødvendig for at det originale lyset skal ha sin fulle skjønnhet. På samme måte sier jeg ofte til folk når jeg snakker offentlig at vi ikke trenger en annen St. Therese eller Frans av Assisi, for å si det sånn. Det vi trenger er en annen St. "Du"! Hva om vi alle var St. Therese's? Hva om vi alle var "små roser" med her personlighet, her karismer, her gaver alene? Ja, hva om hele verden ble malt henne rød?
Du skjønner, all verdens unike egenskaper ville forsvinne. Alle de grønne og blå og gule som gjør verden så vakker, vil være oversvømmet i rødt. Derfor hver farge er nødvendig for at kirken skal være alt den kan være. Og du er en skår av Guds lys.Han trenger din "fiat", ditt "ja", for at Hans lys skal skinne gjennom deg og kaste det nødvendige lyset over andre i henhold til Hans planer og guddommelige tidspunkt. Gud skapte deg til å ha en bestemt farge – det gjør ham vondt når du sier at du vil være grønn i stedet for lilla, eller at du ikke er "lys" nok til å gjøre en forskjell i verden. Men du taler nå som en som vandrer ved synet og ikke ved tro. Det som kan virke ubetydelig i selv en liten skjult lydighetshandling, har faktisk evige konsekvenser.
Det er mange, mange sjeler som har dødd, gått til himmelen og kommet tilbake til jorden for å fortelle historien sin. Felles blant flere vitnesbyrd er at i verden utenfor er det farger vi aldri har sett før og noter i musikk vi aldri har hørt. Her på jorden er vårt syn begrenset; vi ser bare så mye av lysspekteret med øyet. Men i himmelen, hver eneste skår av lys er sett. Så selv om verden kanskje ikke gjenkjenner deg; selv om du kanskje driver en liten bønnegruppe, eller bryr deg om din syke ektefelle, eller lider som en offersjel, eller lever og ber skjult for andres øyne bak klostermurene... er en betydelig og nødvendig del av Guds lys. Det er ingen stråle av hans hjerte som er liten for ham. Dette er tross alt hva St. Paul lærte:
Nå er ikke kroppen en enkelt del, men mange. Hvis en fot skulle si: «Fordi jeg ikke er en hånd, tilhører jeg ikke kroppen», så hører den ikke mindre til kroppen. Eller hvis et øre skulle si: «Fordi jeg ikke er et øye, hører jeg ikke til kroppen», så hører det ikke av denne grunn mindre til kroppen. Hvis hele kroppen var et øye, hvor ville hørselen vært? Hvis hele kroppen hørte, hvor ville luktesansen vært? Men som det er, plasserte Gud delene, hver og en av dem, i kroppen slik han hadde tenkt. Hvis de alle var én del, hvor ville kroppen vært? Men som det er, er det mange deler, men en kropp. Øyet kan ikke si til hånden: "Jeg trenger deg ikke," og heller ikke hodet til føttene: "Jeg trenger deg ikke." Faktisk er de delene av kroppen som ser ut til å være svakere desto mer nødvendige, og de delene av kroppen som vi anser som mindre ærefulle omgir vi med større ære, og våre mindre presentable deler behandles med større anstendighet, mens våre mer presentable deler trenger ikke dette. Men Gud har bygget kroppen slik at den gir større ære til en del som er uten den, slik at det ikke skal være splittelse i legemet, men at delene kan ha samme bekymring for hverandre. Hvis [en] del lider, lider alle delene med den; hvis en del blir hedret, deler alle delene dens glede. (1 Kor 12:14-26)
… selv når vi befinner oss i stillheten i en kirke eller i vårt rom, er vi forent i Herren med så mange brødre og søstre i tro, som et ensemble av instrumenter som, selv om de beholder sin individualitet, tilbyr Gud én stor symfoni av forbønn, av takksigelse og av lovsang. —PAVE BENEDICT XVI, generalpublikum, Vatikanstaten, 25. april 2012
Når reisen min her i California nærmer seg slutten, kan jeg fortelle deg at jeg har sett nesten hele spekteret av Guds lys i sjelene jeg har møtt, fra de største til de minste. Og hver og en av dem er elsket og vakker!
EN ADVARSEL
Når vi kaster oss inn i Den ubrukelige fristelsen; når vi går bort fra Guds plan for våre liv; når vi lever i motsetning til Hans naturlige orden og moralske lover, slutter Hans lys å skinne i oss. Vi er som det lyset som er gjemt under en "skjeppekurv" - eller helt utslettet.
Hva skjer når forskjellige deler av spekteret slutter å skinne? Det synlige lysspekteret kan deles inn i tre deler: rødt, grønt og blått (symbolsk for aktiviteten til Treenigheten i verden). På bildet nedenfor har jeg fjernet 80 % av hver av disse tre fargene. Dette er resultatet:
Jo mer hver del av det synlige spekteret fjernes, uansett hvilken farge, jo mørkere blir det. Jo færre og færre kristne det er i verden som lever etter sin tro, jo mørkere blir verden. Og dette er nøyaktig hva som skjer:
I våre dager, når troen i store områder av verden står i fare for å dø ut som en flamme som ikke lenger har brensel, er den overordnede prioritet å gjøre Gud til stede i denne verden og vise menn og kvinner veien til Gud. Ikke hvilken som helst gud, men Gud som talte på Sinai; til den Gud hvis ansikt vi kjenner igjen i en kjærlighet som presser seg «til enden» (jf. Joh 13:1) – i Jesus Kristus, korsfestet og oppstanden. Det virkelige problemet i dette øyeblikk av vår historie er at Gud forsvinner fra den menneskelige horisonten, og med demping av lyset som kommer fra Gud, mister menneskeheten peilingen, med stadig tydeligere destruktive effekter. — Brev fra Hans Hellighet Pave Benedikt XVI til alle verdens biskoper, 10. mars 2009; Katolsk på nett
Brødre og søstre, verden blir ikke mørkere fordi Satan vokser i makt. Det blir mørkere fordi kristne skinner mindre og mindre! Mørket kan ikke drive ut lys; bare lys sprer mørket. Derfor er det helt nødvendig at du skinner der du er, enten det er innen fag, utdanning, politikk, embetsverk, kirken – det spiller ingen rolle. Jesus er nødvendig på alle felt, i hvert hjørne av markedsplassen, i hver institusjon, lag, bedrift, skole, prestegård, kloster eller hjem. I påsken påpekte den hellige far hvordan feltet av teknologi, fordi den blir ledet mindre og mindre av sannhetens lys, utgjør nå en fare for vår verden.
Hvis Gud og moralske verdier, forskjellen mellom godt og ondt, forblir i mørket, så er alle andre "lys", som setter slike utrolige tekniske bragder innen rekkevidde, ikke bare fremskritt, men også farer som setter oss og verden i fare. —PAVE BENEDIKT XVI, påskevaken, 7. april 2012 (uthevelsen min)
Jesus trenger at du begynner å skinne gjennom lyset av barnelignende tro, lydighet og ydmykhet –nøyaktig hvor du er – selv om det er menneskelig tilsynekomst, lyset ditt kaster bare en kort avstand. Faktisk, et lite stearinlys i et stort, mørkt auditorium, kaster fortsatt et lys som kan sees. Og i en verden som blir mørkere og mørkere for hver dag, kanskje det vil være nok for enda en tapt sjel som famler etter håpets lys...
…vær uklanderlige og uskyldige, Guds barn uten lyte midt i en skjev og pervers generasjon, blant hvem dere skinner som lys i verden, mens dere holder fast ved livets ord … (Fil 2:15-16)
Foto av ESO/Y. Beletsky
Den som ydmyker seg som dette barnet, er den største i himmelriket... Hvis noen vil være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener. (Matt 18:4; Markus 9:35)
Klikk her for å Avslutte abonnementet or Bli medlem! til denne tidsskriftet.
