Alle hans

NÅVORDET PÅ MASSELESINGER
for 9. juni - 14. juni 2014
Vanlig tid

Elia sovende, av Michael D. O'Brien

den begynnelsen på det sanne livet i Jesus er øyeblikket når du erkjenner at du er fullstendig korrupt - fattig i dyd, hellighet, godhet. Det synes å være øyeblikket, skulle man tro for all fortvilelse; øyeblikket når Gud erklærer at du er rett fordømt; øyeblikket da all glede huler inn og livet ikke er annet enn en uttrukket, håpløs lovtale ... Men så er det nettopp det øyeblikket da Jesus sier: "Kom, jeg ønsker å spise hjemme hos deg"; når han sier: "I dag vil du være med meg i paradis"; når han sier: “Elsker du meg? Gi så sauene mine. ” Dette er paradoks for frelse som Satan kontinuerlig prøver å skjule for menneskesinnet. For mens han roper at du er verdig til å bli fordømt, sier Jesus at fordi du er forbannet, er du verdig til å bli frelst.

Men brødre og søstre, jeg vil også si at Jesu stemme i denne forbindelse ikke er som "en sterk og tung vind ... et jordskjelv ... eller en ild", men ...

... en liten hviskelyd. (Fredagens første lesning)

Guds invitasjon er alltid delikat, alltid subtil, som om han bøyde seg med ansiktet mot bakken for vår menneskelige vilje. Det er i seg selv et mysterium, men et som lærer oss å gjøre det samme - å lyve, så å si, nedbøyd foran Guds vilje. Det er virkelig saligheten når Jesus lovet:

Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres. (Mandagens evangelium)

Den “fattige i ånden” er ikke den som har alt sammen, men nettopp den som erkjenner at han ikke har noe. Men han vil forbli fattig med mindre han bringer denne ærlige tilstanden til Skaperen, og som et lite barn som er helt avhengig av sin forelder, roper: "Jeg trenger deg for alt, til og med for å gi meg ønsket om å ønske deg!" Det er begynnelsen, sennepsfrøet, som det vil vokse i sjelen som et stort tre hvis vi bare holde ut på den veien med fullstendig avhengighet av Gud. Hvordan ser det ut?

Gud befaler Elia å leve i Wadi Cherith.

Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravner å mate deg der. (Mandagens første lesning)

Og slik gjorde Elia, men ikke før han profeterte i ånden at det ikke skulle komme dugg eller regn i løpet av disse årene. Som et resultat av å oppfylle Guds befaling om å profetere og helt avhenge av guddommelig forsyn, befinner Elia seg plutselig i en mest motstridende situasjon. Selve strømmen som Gud ga nå begynner å tørke opp nettopp på grunn av Elias trofasthet!

Hvor ofte har du sagt til deg selv: “Jeg har fulgt Guds vilje, gjort det jeg kan for å være en god person, elske andre osv., Og nå denne  or Det skjer med meg ?? ” Dette er testøyeblikket, og vi må se det for det. For Gud forlater oss aldri.

Sannelig sover han ikke eller sover, Israels vokter. (Mandagens salme)

Men han tillater prøvelser slik at vi ikke begynner å bøye oss for elven eller tilbe ravnen. Og sikkert nok, fordi Elia er trofast, velsigner Gud ham med noe enda bedre.

Vet at Herren gjør underverker for sin trofaste ... (Tirsdagens salme)

Hensikten bak disse prøvelsene er altså ikke å skade oss, men nettopp å la oss være i den tilstanden av åndelig fattigdom, for "Deres er himmelriket." Dette er kanskje en av de største fallgruvene for kristne som prøver å vokse i hellighet: vi føler at vi går frem, blir hellige, står i en hellighet som vi har tjent med offer og tårer ... bare for å bli blind-sidet av en fristelse og oppdage at vi er like fattige som vi var i begynnelsen! Vi er støv, og det endrer seg ikke. Kirken oppgraderer ikke bønnen hver askedag til: "I fjor var du støv, men nå er du finere støv ..." Nei, hun krysser oss med aske og minner oss om at vi er virkelig, og alltid, fattige; at uten Kristus kan vi "ikke gjøre noe." ^[1]jfr. Joh 15:5

... med ham på min høyre hånd blir jeg ikke forstyrret. (Lørdagens salme)

Men så må vi også unngå en slags fatalistisk holdning, en som sier at jeg virkelig er som en kasserbar kaffekopp som Gud gleder seg over et øyeblikk, og deretter kaster bort. Nei! Du er et barn av den høyeste. Å si at "du er støv" betyr ikke at din verdi er støv. Snarere at du er hjelpeløs i deg selv. Nei, det store mysteriet som driver Satan til misunnelse og et blodtørstig angrep på menneskeheten er at vi har "Kom for å dele i den guddommelige naturen." ^[2]jfr. 2 Pet 1: 4 Du er “salt” og “lett”, sier Jesus i tirsdagens evangelium. Det vil si at vi nå også har del i hans guddommelige oppdrag å redde sjeler. Men for å være salt som bringer smak og lys som trenger inn i mørket, må vi virkelig gå inn i en tilstand av å være fattig i ånden.

Dermed kaller Jesus oss på denne sene timen for å løsrive oss fra alt og følge ham uten forbehold. For “uten kostnad har du mottatt; uten kostnad skal du gi ” ^[3]jfr. Onsdagens evangelium Som Elisa, som sluttet å brøyte sine egne åker, ofret oksene sine på en ild bygget av sin egen plog, og satte seg for å høste Guds åker. ^[4]jfr. Lørdagens første lesning Som Barnabas og Saul som faste og ba om å høre Guds bittesmå, hviskende stemme for å følge hans vilje og hans vilje alene. ^[5]jfr. Onsdagens første lesning

Salige er de fattige i ånden -de som bytter denne verden mot den neste. Himmelriket vil være deres. Og de vil være alle hans.

Derfor gleder mitt hjerte og min sjel gleder seg, og kroppen min forblir i tillit; Fordi du ikke vil overgi min sjel til den nederste verden, og du vil heller ikke la din trofaste gjennomgå korrupsjon. (Lørdagens salme)