Akkurat nok

NÅVORDET PÅ MASSELESINGER
for 9. desember 2015
Opt. Minnesmerke over St. Juan Diego

Liturgiske tekster her.

Elijah Fed av en engel, av Ferdinand Bol (c. 1660 - 1663)

 

IN bønn i morges, en mild stemme snakket til hjertet mitt:

Akkurat nok til å holde deg i gang. Akkurat nok til å styrke hjertet ditt. Akkurat nok til å hente deg. Akkurat nok til å holde deg fra å falle ... Akkurat nok til å holde deg avhengig av meg.

Slik er den timen som kirken nå går inn i, den timen da hun vil bli forlatt, hemmed på hver side og tilsynelatende knust av fienden. Men det er også timen når hun vil motta akkurat nok fra hendene på Engler for å holde henne på reisen.

Det er timen da de vil gi oss mat akkurat nok himmelsk visdom for å gjenopplive det fortvilte hjertet og styrke hengende knær.

Stå opp og spis ellers blir reisen for mye for deg! (1.Kongebok 19: 7)

Timen når vi vil motta akkurat nok å erobre fristelsens ørken.

Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og betjente ham. (Matt 4:11)

Timen når det er enkelt fiat og lyst, som en mager fem brød og to fisk, vil være akkurat nok å gi næringen vår næring.

Fem brød og to fisk er alt vi har her ... de plukket opp fragmentene som er til overs - tolv kurvkurver fulle. (Matt 14:17, 20)

Den timen da livets brød, “vårt daglige brød”, vil være akkurat nok nåde for dagen.

Han ga dem brød fra himmelen å spise. (Johannes 6:31)

Den timen da frykten for Getsemane skal slukkes av akkurat nok trøst.

Og for å styrke ham dukket en engel fra himmelen opp for ham. (Lukas 22:43)

Den timen da vi vil bli gitt akkurat nok hjelp til å bære vårt kors til toppmøtet.

De la korset på Simon fra Cyrene for å bære det bak Jesus. (Lukas 23:26)

Brødre og søstre, dette er den timen da også vi skal bli fratatt alt og ble naken foran de hånlige menneskene. Men denne strippingen er viktig for å forberede oss på den strålende oppstandelsen som følger.^[1]jfr Profetien i Roma Som katekismen sier:

Alle må imidlertid være forberedt på å bekjenne Kristus for menneskene og følge ham på korsets vei, midt i de forfølgelsene som kirken aldri mangler ... hun vil følge sin Herre i hans død og oppstandelse. -Katekes av katolsk kirke, n. 1816, 677

Alt i kirken nå må se ut til å komme til ingenting. Disiplene så på dette i sanntid, slik vi også må nå:

Den samme Jesus hvis apologetikk kunne stille fariseerne, ble plutselig stille selv.^[2]jfr Det stille svaret Jesus som kunne gå gjennom sinte folkemengder, sto nå fordømt foran Pilatus. Jesus som oppreiste de døde, kunne nå knapt hente seg selv for å bære sitt kors. Jesus med hendene som helbredet syke, var nå hjelpeløst festet i treet. Jesus med tungen som drev ut demoner, ble nå hånt av dem. Og Jesus som roet de brølende bølgene, lå nå livløs i en grav.

Alle virket helt tapt.

Nå vil også Kirken se ut til å være alt annet enn halm, en forvirret, rotete, impotenshaug. Alt som blir igjen ved korset vil bare være en rest, Guds mor og Johannes, et symbol på de barnlige, trofaste og modige få som vil bli igjen. Jeg tror kardinal Ratzinger (pave Benedikt XVI) profetisk beskrev denne lidenskapen:

Kirken vil bli liten og må begynne på nytt mer eller mindre fra begynnelsen. Hun vil ikke lenger være i stand til å bo i mange av bygningene hun bygde i velstand. Etter hvert som antallet av hennes tilhengere avtar ... Hun vil miste mange av sine sosiale privilegier ... Som et lite samfunn vil [Kirken] stille mye større krav på initiativ fra de enkelte medlemmene.

Det vil være hardt for Kirken, for prosessen med utkrystallisering og avklaring vil koste henne mye verdifull energi. Det vil gjøre henne fattig og få henne til å bli de ydmyke kirken ... Prosessen vil være lang og slitsom som veien fra den falske progressivismen før den franske revolusjonen - når en biskop kunne tenkes smart hvis han gjorde narr av dogmer og til og med antydet at Guds eksistens på ingen måte var sikker ... Men når rettssaken var av denne siktingen er forbi, vil en stor kraft strømme fra en mer åndeliggjort og forenklet kirke. Menn i en helt planlagt verden vil finne seg usigelig ensomme. Hvis de helt har mistet Gud av syne, vil de føle hele redningen av deres fattigdom. Så vil de oppdage den lille troenes flokk som noe helt nytt. De vil oppdage det som et håp som er ment for dem, et svar som de alltid har søkt i hemmelighet.

Og så virker det sikkert for meg at kirken står overfor veldig tunge tider. Den virkelige krisen har knapt begynt. Vi må stole på fantastiske omveltninger. Men jeg er like sikker på hva som vil forbli på slutten: ikke den politiske kultens kirke, som allerede er død sammen med Gobel, men troens kirke. Hun kan godt ikke lenger være den dominerende sosiale makten i den grad hun var til nylig; men hun vil nyte en frisk blomstring og bli sett på som menneskets hjem, hvor han vil finne liv og håp utover døden. —Kardinal Joseph Ratzinger (POPE BENEDICT XVI), Tro og Fremtid, Ignatius Press, 2009

Dere, mine kjære brødre og søstre, blir kalt inn i denne “lille troenes flokk”. Men hvis du ser på nostalgi i går, fortidens strålende kirke, styrke fra før, så vil du ikke finne den, for morgendagens herlighet vil være like annerledes som sårene på Kristi oppstandne legeme var fra hans korsfestede kjøtt.

For gleden som lå foran ham, utholdt han korset og foraktet dets skam ... (Hebr 12: 2)

Følg derfor Jesus på denne korsveien der trøst nå vil være få. Men det vil de være akkurat nok. For "Den som tjener meg, må følge meg," Vår Herre
sa, "Og hvor jeg er, der vil også min tjener være." Men han fortsetter, "Faderen vil ære den som tjener meg."^[3]John 12: 26 Det vil si at Faderen vil gi akkurat nok for at vi skal oppfylle hans vilje.

Og det "akkurat nok" er Jesus selv, som også arbeider gjennom Korsmoren.

Kom til meg, alle dere som arbeider og er tynget, så vil jeg gi dere hvile. (Dagens evangelium)

Han gir styrke til besvimelsen; for de svake gir han kraft. Selv om unge menn besvimer og blir trette, og ungdommer vakler og faller, vil de som håper på Herren fornye sin styrke, de vil sveve som med ørnenes vinger; de vil løpe og ikke bli trette, gå og ikke bli svake. (Første lesning)

Er jeg ikke her, hvem er moren din? Er du ikke under min skygge og beskyttelse? Er jeg ikke helsefontenen din? Er du ikke lykkelig innenfor foldene på kappen min, trygt holdt i armene mine? —Vår dame av Guadalupe til St. Juan Diego, 12. desember 1531

 

 

Har du vært i Mark's Store?
Finn hans siste musikk, bøker og kunstverk.
Se også datterens bok The Tree,
som tar den katolske verden med storm!
Julegaver til sjelen!

 

Å reise med Mark i De Nå Word denne advent,
klikk på banneret nedenfor for å abonnere.
E-postadressen din blir ikke delt med noen.