KJÆRE venner, mitt siste innlegg Av i natt antente en mengde bokstaver i motsetning til noe tidligere. Jeg er så dypt takknemlig for bokstavene og notatene om kjærlighet, bekymring og vennlighet som er blitt uttrykt fra hele verden. Du har minnet meg på at jeg ikke snakker inn i et vakuum, at mange av dere har blitt og fortsatt blir dypt påvirket av Nå-ordet. Takk være Gud som bruker oss alle, selv i vår brokenhet.
Noen av dere har trodd at jeg forlater tjenesten. Men i e-posten jeg sendte ut og notatet på Facebook, sier de veldig tydelig at jeg tar en "pause". Dette året har vært urolig på mange måter. Jeg har blitt strukket til mine grenser. Jeg er litt utbrent. Jeg må kalibrere på nytt. Jeg trenger å sette bremsene på det utrolige tempoet i livet jeg er i. I likhet med Jesus må jeg "gå opp på fjellet" og ta meg tid alene med min himmelske Fader og la ham helbrede meg mens jeg avslører bruddet og sårene i mitt liv som trykkokeren i år har avslørt. Jeg trenger å gå inn i en ekte og dyp renselse.
Vanligvis skriver jeg til dere gjennom advent og jul, men i år må jeg bare ta en pause. Jeg har den mest utrolige familien, og jeg skylder dem mer enn noen andre for å oppnå min likevekt. Som alle andre kristne familier er også vi under angrep. Men allerede nå viser kjærligheten vi har til hverandre seg sterkere enn døden.
IKKE VIND ELLER BØLGER
Og så har jeg et siste avskjedsord som var på hjertet mitt for to uker siden, men jeg fant ikke tid til å skrive. Jeg trenger det nå, fordi så mange av dere har uttrykt hvordan dere også lider under de mest intense prøvelsene. Jeg er overbevist om at vi nå har gått inn i de kanskje største prøvelsene Kirken noen gang har møtt. Det er en renselse av Kristi brud. Det alene burde gi deg håp fordi Jesus ønsker å gjøre oss vakre, ikke la oss velte i funksjonssvikt.
Enten det er den store stormen i vår tid eller de personlige stormene du tåler (og de blir mer og mer knyttet sammen), blir fristelsen til å la vinden og bølgene bryte din besluttsomhet og min intensiverer.
Så fikk han disiplene til å gå i båten og gå foran ham til den andre siden, mens han sendte folket bort. Etter å ha gjort det, gikk han opp på fjellet alene for å be. Da det ble kveld var han der alene. I mellomtiden ble båten, allerede noen få mil utenfor kysten, kastet rundt av bølgene, for vinden var mot den. (Matt 14:22-24)
Hva er bølgene som kaster deg om akkurat nå? Ser livets vinder ut til å være helt imot deg, om ikke Gud selv (vinden er også et symbol på Den Hellige Ånd)? I stedet for å fortelle deg akkurat nå å "leve i det nåværende øyeblikk", å "bare be", eller å "by det opp", osv. Jeg vil bare erkjenne at vindene i livet ditt er ekte for deg, og bølgene er virkelig overveldende. De kan virkelig være menneskelig umulige å løse. De kan virkelig ha kapasitet til å kantre deg, ekteskapet ditt, familien din, jobben din, helsen din, sikkerheten din osv. Det er slik det ser ut for deg akkurat nå, og du trenger bare noen til å fortelle deg, ja, du er virkelig lidelse og du føler deg alene. Selv Gud kan se ut til å ikke være annet enn et fantom om natten.
Under den fjerde nattevakten kom han mot dem, gående på havet. Da disiplene så ham gå på havet, ble de redde. "Det er et spøkelse," sa de, og de ropte i frykt. (Matt 14:25-26)
Vel, hvis det noen gang har vært en, er ikke dette øyeblikket av tro som både du og jeg står i møte nå? Hvor lett det er å tro når vi føler trøst. Men «Tro er erkjennelsen av det man håper på og bevis på ting ikke sett. ” [1]Hebreerne 11: 1 Her er tidspunktet for avgjørelsen. For selv om du kan bli fristet til å tenke på Jesus som et spøkelse, en myte, en oppspinn av sinnet som ateistene forteller deg... Han står utenfor båten din og gjentar til deg:
Ta mot til deg, det er jeg; ikke vær redd. (mot 27)
Å Herre, hvordan kan du si det når alt rundt meg ser ut som tapt?! Alt ser ut til å synke ned i en avgrunn av håpløshet!
Vel, Peter gikk ut av båten som en kristen full av selvtillit. Kanskje vant en viss selvtilfredshet ham over at han var modigere og mer trofast enn resten. Men han lærte snart at man ikke kan gå for alltid på sine naturlige dyder, karismer, gaver, ferdigheter, hybris eller resumé. Vi trenger en Frelser fordi vi alle må lagres. Vi vil alle, på et eller annet tidspunkt, stå ansikt til ansikt med det faktum at det virkelig er en avgrunn mellom oss og Gud, mellom oss og Godhet, som bare Han kan fylle, som bare Han kan bygge bro.
…da [Peter] så hvor sterk vinden var, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: "Herre, frels meg!" Straks rakte Jesus ut hånden og tok ham … (vers 30-31)
Når du står over avgrunnen til din hjelpeløshet, brødre og søstre, er det en skremmende og smertefull ting. Det er så mange fristelser i det øyeblikket... fristelsen til å komme tilbake i båten av komfort og falsk trygghet; fristelsen til å fortvile ved synet av din hjelpeløshet; fristelsen til å tro at Jesus ikke vil fange deg denne gangen; fristelsen til stolthet og dermed fornektelse fordi alle ser deg som du er; fristelsen til å tro at jeg kan gjøre det på egen hånd; og fristelsen, kanskje fremfor alt, til å nekte Jesu frelsende hånd når han strekker ut hånden (og i stedet strekke seg etter alkohol, mat, sex, narkotika, tankeløs underholdning og så videre for å "redde meg" fra smerten).
I disse øyeblikkene med vinden og bølgene, brødre og søstre, må det være øyeblikket av ren, rå og Uovervinnelig tro. Jesus kutter ikke ordene. Han kommer ikke med unnskyldninger. Han sier ganske enkelt til de selvforsynte synkende under deres fortvilelse:
Å du lite troende, hvorfor tvilte du? (vs. 30-31)
Tro er så kontraintuitivt til vår begrunnelse! Det er så ulogisk for vårt kjøtt! Hvor vanskelig det er å si, og deretter leve ordene:
O Jesus, jeg overgir meg til deg, ta vare på alt!
Denne forlatelsen innebærer en ekte død, ekte smerte, ekte ydmykelse, ekte mental, emosjonell og åndelig lidelse. Hva er alternativet? Å lide uten Jesus. Vil du helst ikke lide med ham? Når du gjør det, vil han ikke skuffe deg. Han vil bare ikke gjøre det på din måte. Han vil gjøre det på den beste måten, og den måten er ofte et mysterium. Men på Hans tid og Hans måte vil du komme til den andre bredden, lyset vil bryte gjennom skyene, og all din lidelse vil bære frukt som tornbusken som spirer roser. Gud vil gjøre et mirakel i ditt hjerte, selv om alle andres hjerte er uforandret.
De ville ha ham med inn i båten, men båten kom umiddelbart til land som de var på vei til. (Johannes 6:21)
Til slutt, slutt å rasjonalisere, slutt å si: "Klart Mark. Men det kommer ikke til å skje med meg. Gud hører ikke på meg." Det er stolthetens røst eller Satans røst, ikke sannhetens røst. Løgneren og anklageren kommer nådeløst for å stjele håpet ditt. Vær smart. Ikke la ham.
Amen, jeg sier dere, hvis dere har en tro på størrelse med et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt herfra og dit, så skal det bevege seg. Ingenting vil være umulig for deg. (Matt 17:20)
Se på Jesus, ikke vinden eller bølgene. Gå opp på fjellet i dag og si: «Ok Jesus. Jeg stoler på deg. Denne lille bønnen er alt jeg kan søke ut. Det er sennepsfrøet mitt. Ett øyeblikk av gangen. Jeg overgir meg selv til deg, tar meg av alt!»
Du er elsket. jeg ses snart...
RELATERT LESING
Nå-ordet er en heltidstjeneste som
vil fortsett med din støtte.
Velsign deg, og takk.
Å reise med Mark inn De Nå Word,
klikk på banneret nedenfor for å abonnere.
E-postadressen din blir ikke delt med noen.
Fotnoter
| ↑1 | Hebreerne 11: 1 |
|---|