Kristus som sørger over hele verden, av Michael D. O'Brien
Jeg føler meg sterkt tvunget til å legge ut denne skrivingen på nytt her i kveld. Vi lever i et prekært øyeblikk, roen før stormen, da mange blir fristet til å sovne. Men vi må være på vakt, det vil si at øynene våre fokuserer på å bygge Kristi rike i våre hjerter og deretter i verden rundt oss. På denne måten vil vi leve i Faderens stadige omsorg og nåde, hans beskyttelse og salvelse. Vi vil bo i arken, og vi må være der nå, for snart vil det begynne å regne rettferdighet over en verden som er sprukket og tørr og tørster etter Gud. Først publisert 30. april 2011.
KRISTUS ER OPPSTANDET, ALLELUIA!
FAKTISK Han er oppreist, alleluia! Jeg skriver deg i dag fra San Francisco, USA på tirsdag og vakten av guddommelig barmhjertighet og saliggjørelse av Johannes Paul II. I hjemmet der jeg bor flyter lydene fra bønnegudstjenesten i Roma, hvor de lysende mysteriene blir bedt, inn i rommet med mildhet av en sildrende kilde og kraften til en foss. Man kan ikke la være å bli overveldet av frukt av oppstandelsen så tydelig som Den universelle kirke ber med én stemme før saliggjørelsen av St. Peters etterfølger. De makt av Kirken - Jesu kraft - er til stede, både i det synlige vitnet om denne hendelsen, og i nærvær av de hellige. Den hellige ånd svever ...
Der jeg bor, har frontrommet en vegg foret med ikoner og statuer: St. Pio, Det hellige hjerte, Vår Frue av Fatima og Guadalupe, St. Therese de Liseux…. alle er farget med enten tårer av olje eller blod som har falt fra øynene de siste månedene. Den åndelige lederen for paret som bor her er Fr. Seraphim Michalenko, visepostulator for St. Faustinas kanoniseringsprosess. Et bilde av ham som møter Johannes Paul II, sitter ved føttene til en av statuene. En håndgripelig fred og nærvær av den salige moren ser ut til å gjennomsyre rommet ...
Og så, det er midt i disse to verdenene jeg skriver til deg. På den ene siden ser jeg gledestårene falle ned fra ansiktene til de som ber i Roma; på den annen side, sørger tårer fra øynene til Vår Herre og Frue i dette hjemmet. Og så spør jeg nok en gang: "Jesus, hva vil du at jeg skal si til folket ditt?" Og jeg fornemmer i mitt hjerte ordene,
Si til barna mine at jeg elsker dem. At jeg er Mercy selv. Og Mercy kaller barna mine til å våkne.
Fortsett å lese →