Et profetisk liv

NÅVORDET PÅ MASSELESINGER
for 21. mars 2014
Fredag ​​den andre fastenuken

den Kirken må bli profetisk igjen. Med dette mener jeg ikke "å fortelle fremtiden", men at våre liv blir et "ord" til andre som peker på noe, eller rettere, noen større. Dette er den sanneste følelsen av profetier:

… Profeti i bibelsk forstand betyr ikke å forutsi fremtiden, men å forklare Guds vilje for tiden, og viser derfor den rette veien å ta for fremtiden. —Kardinal Ratzinger (POPE BENEDICT XVI), Melding om Fatima, teologisk kommentar, www.vatican.va

Hvilken bedre måte å forklare «Guds vilje for nåtiden» enn ved å inkarnere Hans Ord – å bli en levende ord, et levende evangelium for andre? På denne måten deler vi virkelig Kristi egen misjon.

De troende, som ved dåpen blir innlemmet i Kristus og integrert i Guds folk, blir delte på sin spesielle måte i Kristi prestelige, profetiske og kongelige embete. -Katekes av katolsk kirke, 897

Vi er så fanget i ord i dag! Men det er vår Vitne som virkelig bærer et profetisk ord til andre. Og hva er det ordet? At livet mitt er mer enn bare materiell; at jeg lever for mer enn en lønnsslipp; at mine mål er mer enn et pensjonsfond; at til syvende og sist er mitt ønske ikke bare himmelen, men å eie Gud selv.

Men du skjønner, vi kan alle sier dette, men det er en annen ting å leve det! Og hvordan lever vi det? Når vi bærer våre kors med fredelig resignasjon; når vi sjenerøst deler av det vi ikke har råd til å gi; når vi lever i enkelhet; når vi tilgir; når vi er barmhjertige; når vi er rene i kropp og tale; når vi er beskjedne; når vi nekter å ta del i sladder; når vi går til messe mens alle andre sover inn; når vi tar oss tid til andre; når vi ikke går på akkord med sannheten; når vi står på vårt i kjærlighet; når vi er ydmyke; når vi elsker det uelskelige; når vi velsigner våre fiender og nekter å snakke stygt om deres feil; når vi ber offentlig før måltider; når vi erkjenner tilstedeværelsen av en annen; når vi i det stille bærer uvennlighet... Dette er alle måter vi blir et profetisk ord til verden rundt oss på.

Vitnesbyrd om Jesus er profetiens ånd. (Åp 19:10)

Ordet martyr betyr "vitne". ^[1]fra gresk martur Når vi dør for oss selv i hver av disse små mulighetene som kommer hver dag, gir vi rom for Jesus i oss. Og Jesus er "Ordet skapt kjøtt."

Jeg er blitt korsfestet med Kristus; men jeg lever, ikke lenger jeg, men Kristus lever i meg... (Gal 2:19-20)

Både i den første lesningen og i evangeliet i dag ser vi hvordan vitnet til både Josef og Jesus, som symbolisert i lignelsen om vingården, blir et profetisk tegn av Guds velvilje og nærvær til menneskeheten. Gjennom sin lidelse ble de et "ord" om Faderens kjærlighet:

Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnesteinen; ved Herren er dette gjort, og det er vidunderlig i våre øyne...

Når luft bærer lydbølger til andres ører, elsker er det som bærer Ordet til en annens hjerte. Og Jesus sa at ingen større kjærlighet har noen enn å gi sitt liv for en annen. Korset er det øverste tegnet og essensen av kristne profetier.

Men når vi begynner å leve på denne måten, et profetisk liv, vil også vi bli, for noen, en levende stein som vil bli forkastet. Men husk Kristi ord: Salige er de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld...

… selv om de forsøkte å arrestere ham, fryktet de folkemengdene, for de så på ham som en profet. (Dagens evangelium)

Kom til ham, en levende stein, forkastet av mennesker, men valgt og verdifull i Guds øyne, og la, som levende steiner, bli bygget inn i et åndelig hus for å være et hellig prestedømme for å ofre åndelige offer som er akseptabelt for Gud gjennom Jesus Kristus. (1 Pet 2: 4-5)