En ekstraordinær dag

 

 

IT er en ekstraordinær dag i Canada. I dag ble dette landet det tredje i verden som legaliserte ekteskap av samme kjønn. Det vil si at definisjonen av ekteskap mellom mann og kvinne med unntak av alle andre ikke lenger eksisterer. Ekteskap er nå mellom to personer.

Det er ekstraordinært, for i hovedsak sanksjonerer og beskytter Canadas regjering et livsstilsvalg som flertallet av kanadiere og land over hele verden anser som umoralsk. Det er for mange mennesker en avvisning av historie, erfaring, norm, naturlov, biologi, logikk og Guds design.

Det er ekstraordinært fordi det er gjennomføringen av et sosialt eksperiment med ukjente konsekvenser, plutselig tvunget til velgerne mellom valgene, og etterlater en splittelse.

Det er ekstraordinært, fordi mange mennesker aldri ville ha trodd at deres elskede Canada ville vende ytrings- og tankefriheten ryggen.

Det er ekstraordinært fordi det markerer begynnelsen på en offisiell forfølgelse av den kanadiske kirken - en forfølgelse som allerede har manifestert seg i flere rettssaker som ved trusler og bøter har begrenset individers rett til å følge deres samvittighet - og dermed gjør irrelevant Regjeringens overturer for å beskytte religionsfrihet. En gang misunnelse fra den frie verden, er Canada nå et farlig sted for jøder, muslimer, moralske ateister og kristne som vil våge å fortsette i sin tro. Det er nå "det frie land, så lenge du er enig", begynnelsen på "tankekriminalitet." En grusom ironi for så mange innvandrere som har flyktet fra sine undertrykkende hjemland i håp om å leve i et fritt Canada.

Det er ekstraordinært fordi de daglige messelesningene i dag tilfeldigvis er fra 19.Mosebok 15: 29-XNUMX: ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra.

Men det er også ekstraordinært, fordi solen steg opp på en meget strålende måte i morges, og trengte gjennom den tykke tåken med gyldent lys, spredte mørket og fylte luften med guddommelig parfyme. Sønnen steg. Og håp og barmhjertighet, og Guds hånd ble igjen utvidet i fred til skapelsen, uten reserve.

Det er på tide med alvorlig bønn, faste, refleksjon og beslutningstaking. Mange kristne vil bli fristet til å flykte fra Getsemane-hagen - for å stikke av fra samvittigheten og den kommende forfølgelsen. Å i stedet løpe til moralsk relativismes pseudosikkerhet innenfor de hvitkalkede veggene i Toleransekirken. Sa ikke Jesus oss til å be om at vi skulle tåle testen? Det er på tide å be om at vi får styrke til å forbli hos Jesus. Å snakke sant i kjærlighet. Å elske de som vil hate oss. Å be for dem som vil forbanne oss.

O Canada ... vi gråter for deg på denne ekstraordinære dagen.

 

Utskriftsvennlig, PDF og e-post
Postet i ÅNDELIGHET.