IN Dag 3 snakket vi om Guds bilde av oss, men hva med vårt bilde av Gud? Siden Adam og Evas fall har vårt bilde av Faderen blitt forvrengt. Vi ser ham gjennom linsen til vår falne natur og menneskelige relasjoner ... og det må også helbredes.
La oss begynne I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, amen.
Kom Hellige Ånd, og trenge gjennom mine dommer over deg, min Gud. Gi meg nye øyne for å se sannheten om min Skaper. Gi meg nye ører til å høre hans ømme stemme. Gi meg et hjerte av kjøtt i stedet for et hjerte av stein som så ofte har bygget en mur mellom meg og Faderen. Kom Hellige Ånd: brenn bort min frykt for Gud; tørke bort tårene mine av å føle meg forlatt; og hjelp meg til å stole på at min Far alltid er tilstede og aldri langt unna. Jeg ber gjennom Jesus Kristus, min Herre, amen.
La oss fortsette vår bønn og invitere Den Hellige Ånd til å fylle våre hjerter...
Kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Og brenn bort frykten min, og tørk bort tårene mine
Og stoler på at du er her, Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Kom Hellige Ånd, kom Hellige Ånd
Og brenn bort frykten min, og tørk bort tårene mine
Og stoler på at du er her, Hellige Ånd
Og brenn bort frykten min, og tørk bort tårene mine
Og stoler på at du er her, Hellige Ånd
Kom Den Hellige Ånd...
—Mark Mallett, fra La Herren få vite det, 2005©
Å ta vare på
Når vi kommer inn i de siste dagene av denne retretten, hva vil du si ditt bilde av vår himmelske Fader er i dag? Ser du Ham mer som tittelen St. Paulus ga oss: "Abba", som er hebraisk for "pappa"... eller som en fjern Far, en hard dommer som alltid svever over dine ufullkommenheter? Hvilken dvelende frykt eller nøling har du om Faderen, og hvorfor?
Bruk noen øyeblikk i dagboken din til å skrive ned tankene dine om hvordan du ser Gud Faderen.
Et lite vitnesbyrd
Jeg ble født som vuggekatolikk. Fra jeg var yngst, ble jeg forelsket i Jesus. Jeg opplevde gleden ved å elske, prise og lære om ham. Familielivet vårt var for det meste lykkelig og fylt med latter. Å, vi hadde våre kamper ... men vi visste også hvordan vi skulle tilgi. Vi lærte å be sammen. Vi lærte å spille sammen. Da jeg dro hjemmefra, var familien mine beste venner, og mitt personlige forhold til Jesus fortsatte å vokse. Verden virket som en vakker grense…
Sommeren mitt 19. år øvde jeg på messemusikk med en venn da telefonen ringte. Faren min ba meg komme hjem. Jeg spurte ham hvorfor, men han sa: "Bare kom hjem." Jeg kjørte hjem, og da jeg begynte å gå til bakdøren, hadde jeg en følelse av at livet mitt kom til å endre seg. Da jeg åpnet døren, sto familien min der og gråt alle sammen.
"Hva??" Jeg spurte.
"Søsteren din har dødd i en bilulykke."
Lori var 22 år gammel, en respirasjonssykepleier. Hun var en vakker person som fylte et rom med latter. Det var 19. mai 1986. I stedet for de vanlige milde temperaturene rundt 20 grader, var det en freak snøstorm. Hun passerte en snøplog på motorveien og forårsaket en whiteout, og krysset kjørefeltet inn i en møtende lastebil. Sykepleierne og legene, hennes kolleger, prøvde å redde henne - men det skulle ikke være det.
Min eneste søster var borte... den pittoreske verdenen jeg hadde konstruert ramlet sammen. Jeg ble forvirret og sjokkert. Jeg vokste opp med å se foreldrene mine gi til de fattige, besøke seniorer, hjelpe menn i fengsel, hjelpe gravide, starte en ungdomsgruppe... og fremfor alt elske oss barn med en intens kjærlighet. Og nå hadde Gud kalt hjem deres datter.
År senere, da jeg holdt min første babyjente i armene mine, tenkte jeg ofte på foreldrene mine som holdt Lori. Jeg kunne ikke la være å lure på hvor vanskelig det ville være å miste dette dyrebare lille livet. Jeg satte meg ned en dag og satte disse tankene til musikk...
Jeg elsker deg kjære
Fire om morgenen da datteren min ble født
Hun rørte ved noe dypt i meg
Jeg var i ærefrykt over det nye livet jeg så og jeg
Sto der og jeg gråt
Ja, hun rørte ved noe inni seg
Jeg elsker deg baby, jeg elsker deg baby
Du er mitt kjøtt og mitt eget
Jeg elsker deg baby, jeg elsker deg baby
Så langt du kommer, vil jeg elske deg så
Morsomt hvordan tiden kan etterlate deg,
Alltid på farten
Hun ble atten, nå er hun sjelden å se
I vårt stille, lille hjem
Noen ganger føler jeg meg så alene
Jeg elsker deg baby, jeg elsker deg baby
Du er mitt kjøtt og mitt eget
Jeg elsker deg baby, jeg elsker deg baby
Så langt du kommer, vil jeg elske deg så
Noen ganger om sommeren faller bladet for tidlig
Lenge før den har blomstret for fullt
Så hver dag nå, bukker jeg og jeg ber:
"Herre, hold min lille jente i dag,
Når du ser henne, fortell at faren hennes sier:"
"Jeg elsker deg baby, jeg elsker deg baby
Du er mitt kjøtt og mitt eget
Jeg elsker deg baby, jeg elsker deg baby
Jeg ber om at du alltid vil vite,
Måtte den gode Herre fortelle deg det
Jeg elsker deg kjære"
—Mark Mallett, fra Sårbar, 2013©
Gud er Gud - jeg er ikke
Da jeg fylte 35, døde min kjære venn og mentor, mamma, av kreft. Jeg ble igjen og innså at Gud er Gud, og det er jeg ikke.
Hvor uransakelige er hans dommer og hvor uransakelige hans veier! «For hvem har kjent Herrens sinn, eller hvem har vært hans rådgiver? Eller som har gitt ham en gave at han kan få tilbakebetalt?» (Rom 11:33-35)
Med andre ord, skylder Gud oss noe? Det var ikke han som satte i gang lidelse i vår verden. Han gav menneskeheten udødelighet i en vakker verden, og en natur som kunne elske og kjenne Ham, og alle gavene som fulgte med det. Gjennom vårt opprør kom døden inn i verden og en bunnløs avgrunn mellom oss og det guddommelige som bare Gud Selv kunne, og fylte. Er det ikke vi som har en kjærlighets- og takknemlighetsgjeld å betale?
Det er ikke Faderen, men vår frie vilje vi skal være redde for!
Hva skal de levende klage på? om deres synder! La oss granske og granske våre veier og vende tilbake til Herren! (Klag 3:39-40)
Jesu død og oppstandelse tok ikke bort lidelse og død, men ga den hensikt. Nå kan lidelse foredle oss og døden blir en døråpning til evigheten.
Sykdom blir en vei til konvertering... (Katolske kirkes katekisme, n. 1502)
Johannesevangeliet sier at "Så elsket Gud verden at han ga sin eneste Sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."[1]John 3: 16 Det står ikke at den som tror på ham vil ha et perfekt liv. Eller et bekymringsløst liv. Eller et velstående liv. Den lover evig liv. Lidelse, forfall, sorg ... disse blir nå fôret som Gud modnes, styrker og til slutt renser oss for evig herlighet.
Vi vet at alle ting virker til det gode for dem som elsker Gud, som er kalt etter hans hensikt. (Romerne 8:28)
Han plager ikke villig eller bringer sorg til mennesker. (Klag 3:33)
I sannhet hadde jeg behandlet Herren som en salgsautomat: hvis man bare oppfører seg, gjør de rette tingene, går til messe, ber... alt vil gå bra. Men hvis det var sant, ville jeg ikke vært Gud og det ville han være den som gjorde det my byr?
Mitt bilde av Faderen trengte å bli helbredet. Det begynte med å innse at Gud elsker alle, ikke bare de «gode kristne».
…Han lar sin sol gå opp over de onde og de gode, og lar regn falle over de rettferdige og urettferdige. (Matt 5:45)
Det gode kommer til alle, og det samme gjør lidelse. Men hvis vi lar Ham, er Gud den gode hyrde som vil vandre med oss gjennom «dødsskyggens dal» (jf. Salme 23). Han fjerner ikke døden, ikke før verdens ende - men tilbyr å beskytte oss gjennom den.
…han må regjere til han har lagt alle fiendene sine under sine føtter. Den siste fienden som skal ødelegges er døden. (1 Kor 15:25-26)
På tampen av søsterens begravelse satt mamma på sengekanten min og så på broren min og meg. «Gutter, vi har to valg,» sa hun stille. "Vi kan klandre Gud for dette, vi kan si: 'Etter alt vi har gjort, hvorfor har du behandlet oss på denne måten? Eller," fortsatte mamma, "det kan vi stole på Jesus er her hos oss nå. At han holder oss og gråter med oss, og at han vil hjelpe oss å komme oss gjennom dette.» Og det gjorde han.
En trofast tilflukt
Johannes Paul II sa en gang:
Jesus krever, fordi han ønsker vår ekte lykke. Kirken trenger helgener. Alle er kalt til hellighet, og hellige mennesker alene kan fornye menneskeheten. —POPE JOHN PAUL II, World Youth Day Message for 2005, Vatikanstaten, 27. august 2004, Zenit
Pave Benedikt la senere til,
Kristus lovet ikke et lett liv. De som ønsker komfort, har slått feil nummer. Snarere viser han oss veien til store ting, det gode, mot et autentisk liv. —PAVE BENEDIKT XVI, adresse til tyske pilegrimer, 25. april 2005
"Store ting, det gode, et autentisk liv" - dette er mulig i midte av lidelse, nettopp fordi vi har en kjærlig Far til å opprettholde oss. Han sender oss sin Sønn for å åpne veien til himmelen. Han sender oss Ånden slik at vi kan ha hans liv og kraft. Og Han bevarer oss i Sannheten slik at vi alltid kan være frie.
Og når vi mislykkes? "Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, og han vil tilgi våre synder og rense oss fra all urettferdighet."[2]1 John 1: 9 Gud er ikke den tyrannen vi har gjort ham til.
Herrens barmhjertighetsgjerninger er ikke uttømt, hans barmhjertighet er ikke oppbrukt; de fornyes hver morgen - stor er din trofasthet! (Klag 3:22-23)
Hva med sykdom, tap, død og lidelse? Her er Faderens løfte:
«Selv om fjellene rystes og haugene rokkes, skal min usvikelige kjærlighet til deg ikke rokkes, og min fredspakt skal ikke rokkes,» sier Herren, som forbarmer seg over deg. (Jesaja 54:10)
Guds løfter i dette livet handler ikke om å bevare din trøst, men å bevare din fred. Fr. Stan Fortuna CFR pleide i dag, «Vi kommer alle til å lide. Du kan enten lide med Kristus eller lide uten ham. Jeg kommer til å lide med Kristus.»
Da Jesus ba til Faderen, sa han:
Jeg ber ikke om at du tar dem ut av verden, men at du holder dem fra den onde. (Johannes 17:15)
Med andre ord: «Jeg ber deg ikke om å fjerne lidelsens ondskap – deres kors, som er nødvendige for deres renselse. Jeg ber om at du holder dem unna det verste onde av alt: et satanisk bedrag som ville skille dem fra Meg for evigheten.
Dette er lyet Faderen gir deg hvert øyeblikk. Dette er vingene han strekker frem som en hønemor, for å beskytte din frelse slik at du kan kjenne og elske din himmelske pappa for evigheten.
I stedet for å gjemme deg for Gud, begynn å gjemme deg in Ham. Se for deg selv på Faderens fang, hans armer rundt deg mens du ber med denne sangen, og Jesus og Den Hellige Ånd som omgir deg med sin kjærlighet...
Gjemmested
Du er mitt gjemmested
Du er mitt gjemmested
Å forbli i deg ansikt til ansikt
Du er mitt gjemmested
Omring meg, min Herre
Omring meg, min Gud
Å omring meg, Jesus
Du er mitt gjemmested
Du er mitt gjemmested
Å forbli i deg ansikt til ansikt
Du er mitt gjemmested
Omring meg, min Herre
Omring meg, min Gud
Å omring meg, Jesus
Omring meg, min Herre
Å omring meg, min Gud
Å omring meg, Jesus
Du er mitt gjemmested
Du er mitt gjemmested
Å forbli i deg ansikt til ansikt
Du er mitt gjemmested
Du er mitt gjemmested
Du er mitt gjemmested
Du er mitt gjemmested
Du er mitt tilfluktssted, er mitt ly
Innenfor ditt nærvær bor jeg
Du er mitt gjemmested
—Mark Mallett, fra La Herren vite, 2005©
Å reise med Mark inn De Nå Word,
klikk på banneret nedenfor for å abonnere.
E-postadressen din blir ikke delt med noen.
Nå på Telegram. Klikk:
Følg Mark og de daglige “tidens tegn” på MeWe:
Følg Marks skrifter her:
Lytt på følgende:
