Veien til St. Pietro "St. Peters Basilica", Roma, Italia
JEG ER til Roma. Om bare noen få dager vil jeg få æren av å synge foran noen av pave Johannes Paul IIs nærmeste venner... hvis ikke pave Benedikt selv. Og likevel føler jeg at denne pilegrimsreisen har et dypere formål, et utvidet oppdrag...
Jeg har fundert på alt som har utspilt seg skriftlig her det siste året... Kronbladene, Advarselens trompeter, invitasjonen til de som har dødssynd, oppmuntringen til overvinne frykt i disse tider, og til sist, innkallingen til "klippen" og tilfluktssted for Peter i den kommende stormen.
Egentlig gikk det opp for meg i går at jeg ble ledet til å skrive om Peter og kirken forrige uke, rett før jeg skulle til se "Peter" i hjertet av kirken!
Vi lever i ekstraordinære tider – tider som jeg tror kommer til å endre seg på radikale måter i en ikke så fjern fremtid. I ettertid ser det ut til at det som er skrevet så langt kulminerer, og haster til og med mot et historisk øyeblikk. Det er som om tid er et stort strikk, og det er i ferd med å smekk—når plutselig bønnene går opp, Mercy faller, og strikken løsner... for en liten stund til, i det minste.
I kveld er jeg så takknemlig for alle dere som har skrevet med oppmuntring, bekreftelser, dømmekraft og spesielt bønner. Vit at jeg vil bære dere, leserne, i mitt hjerte til Roma. Vi er på en reise sammen, og jeg vet at formålet mitt med denne turen inkluderer deg på en eller annen måte. (Hvis jeg snubler over en datamaskin et sted i katakombene, er jeg sikker på at jeg kan ha et ord eller to å skrive til deg i løpet av disse to ukene.)
Vær så snill, be for meg… på veien til Roma.
- Mark Mallett
HJEMMESIDE: www.markmallett.com
BLOGG: www.markmallett.com/blog
