Essensen

 

IT var i 2009 da min kone og jeg ble ledet til å flytte inn på landet med våre åtte barn. Det var med blandede følelser jeg forlot den lille byen der vi bodde... men det virket som om Gud ledet oss. Vi fant en avsidesliggende gård midt i Saskatchewan, Canada, plassert mellom enorme treløse landområder, kun tilgjengelig via grusveier. Vi hadde egentlig ikke råd til mye annet. Den nærliggende byen hadde en befolkning på rundt 60 mennesker. Hovedgaten var en rekke for det meste tomme, falleferdige bygninger; skolehuset var tomt og forlatt; den lille banken, postkontoret og dagligvarebutikken stengte raskt etter vår ankomst og la ingen dører åpne enn den katolske kirken. Det var et nydelig fristed for klassisk arkitektur - merkelig stor for et så lite samfunn. Men gamle bilder avslørte at det var full av forsamlinger på 1950-tallet, da det var store familier og små gårder. Men nå var det bare 15-20 som møtte opp til søndagsliturgien. Det var praktisk talt ikke noe kristent fellesskap å snakke om, bortsett fra en håndfull trofaste eldre. Den nærmeste byen var nesten to timer unna. Vi var uten venner, familie og til og med naturens skjønnhet som jeg vokste opp med rundt innsjøer og skoger. Jeg skjønte ikke at vi nettopp hadde flyttet inn i "ørkenen"...Fortsett å lese