En fot i himmelen

NÅVORDET PÅ MASSELESINGER
for 7. mars 2014
Fredag ​​etter Askedag

HIMMELEN, ikke jorden, er vårt hjem. Dermed skriver St. Paul:

Kjære, jeg ber deg som romvesener og landflyktige om å avstå fra kjødets lidenskaper som fører krig mot din sjel. (1.Pet 2:11)

Vi vet alle at det er en kamp som brygger hver dag i våre liv mellom kjøtt og ånd. Selv om Gud gjennom dåpen gir oss et nytt hjerte og fornyet ånd, er vårt kjøtt fremdeles underlagt syndens tyngdekraft - de overdrevne appetittene som ønsker å trekke oss fra hellighetens bane inn i støvet av verdsligheten. Og for en kamp det er!

Jeg ser i mine lemmer et annet prinsipp i krig med loven i mitt sinn, som tar meg fanget under syndens lov som bor i mine lemmer. Elendig en jeg er! Hvem vil befri meg fra dette dødelige legemet? Takk være Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. (Rom 7:23-25)

Takk være Gud fordi når jeg har tapt en kamp, ​​kan jeg begynne på nytt gjennom Jesus Kristus. Når jeg har gått myk på synd, Jeg kan vende meg til Hans nåde som setter meg tilbake i nådens bane.

Mitt offer, o Gud, er en angrende ånd; et hjerte som er bedrøvet og ydmyket, o Gud, du vil ikke forkaste. (Dagens Salme)

Men jeg har fortsatt dette problemet: den overveldende tyngdekraften til mitt kjøtt. Ja, vi vil alltid ha fristelser i dette livet, men hvis vi benytter oss av Guds nåde, kan vi overvinne den. "For frihet satte Kristus oss fri" sa St. Paul, "Så stå fast og ikke underlegg deg igjen under slaveriets åk." ^[1]jfr. Gal 5:1

Det er tre måter å løsne på slaveriets åk i livene våre:

…faste, bønnog almisse, som uttrykker omvendelse i forhold til seg selv, til Gud og til andre. -Katolske kirkes katekisme, ikke. 1434

Hvis vi skal ta det åndelige liv på alvor, hvis vi ønsker å oppnå noen alvorlige gevinster i dyd, hvis vi vil unngå å falle tilbake i syndens hule, så må disse tre aspektene være tilstede på en eller annen måte i ens liv. Fasting orienterer kroppen min til ånden og åndelige goder; bønn orienterer min ånd til Gud; og almisse orienterer min kropp og ånd til nestekjærlighet.

Faste holder en fot i himmelen, for å si det sånn, fordi det hjelper meg å huske at jeg ikke er her for å lage mitt eget rike, men hans. At jeg ikke kan lage mat og trøste til et avgud; at naboen min er sulten og jeg må dekke hans behov; at jeg alltid må beholde en åndelig hunger etter Gud levende i mitt hjerte.

Faste skaper et rom i hjertet for Gud. Så fortell meg venner, er en kopp kaffe, en ekstra porsjon mat eller å slå av TV-en en så dårlig mening? Husk vår Herres ord...

... med mindre et hvetekorn faller til jorden og dør, forblir det bare et hvetekorn; men hvis den dør, produserer den mye frukt. (Johannes 12:24)

Denne lille handlingen med å dø, når den gjøres i kjærlighet, gir alltid frukt, og på flere måter enn vi er klar over. Når vi slutter vår faste til Kristi offer (ved en enkel liten bønn og viljehandling), får den en uendelig verdi i oppreisning for synd, forbønn og til og med eksorcisme.

Og selvfølgelig hjelper faste å underordne kjødet til ånden.

Jeg driver kroppen min og trener den, i frykt for at jeg selv skal bli diskvalifisert etter å ha forkynt for andre. (1 Kor 9:27)

Faste er en flik av korset. Og korset fører alltid til oppstandelsen. Jesus sier i dagens evangelium at etter at han er borte, «de vil faste."Og så, vi bør faste. Men vi går før vi løper. Så start i det små, men nok til å klype kjøttet - for å la den flisen trenge inn i lidenskapene.

Og du vil holde en fot i himmelen mens du går på denne jorden.