NÅVORDET PÅ MASSELESINGER
til Askedag 18. februar 2015
Liturgiske tekster her.
ASKEN, sekk, faste, bot, dødsfall, offer ... Dette er de vanlige temaene i fastetiden. Så hvem skulle tenke på denne straffesesongen som en glede tid? Påskesøndag? Ja, glede! Men de førti dagene av bot?
Likevel, her ligger paradokset ved Kryss: det er nettopp ved å dø vi reiser oss igjen til nytt liv; det er ved å fornekte det falske selvet at man virkelig finner seg selv; det er i å søke Guds rike først i stedet for ens eget lille rike at du vil nyte fruktene av Hans Rike. Mens vi går inn på Kristi lidenskapsreise på denne tiden, kan vi ikke glemme at han allerede har åpnet himmelens skattkammer og at han ønsker å gi oss nå det som han vant gjennom sin død og oppstandelse:
Jeg kom slik at de kunne få liv og få det rikelig. (Johannes 10:10)
Hvem sier at du må vente til påskedag for å vite glede av fellesskap med Kristus? Men denne overnaturlige gleden kommer kun på én måte, og det er gjennom korset. Hva betyr dette? Mange vil svare: "Lidelse, selvfornektelse, tørrhet, osv..." Det er ett synspunkt, et som flere helgener tok i bruk med strenge grusomheter. Men det er kanskje en annen måte å nærme seg fastetiden på...
I dagens første lesning gjenspeiler profeten Joel Herrens bønn:
Også nå, sier Herren, vend tilbake til meg av hele ditt hjerte...
Når vi søker Herren av hele vårt hjerte, av hele vår sjel, av all vår styrke, av hele vårt sinn, innebærer det, som vi snart finner ut, å måtte nekte andre "guder" som ønsker å stjele en del av våre hjerter, enten det er mat, penger, makt, pornografi, bitterhet osv. Men essensen av Joels ord er positiv, selv om Herren sier "vend tilbake til meg ... med faste og gråt og sorg ..." Herren ber deg ikke om å være dyster; Han viser oss at det er en vei til glede i hjertet i den som går inn ekte ydmykhet. Og sann ydmykhet står overfor min syndighet, alt sammen, på hodet. Det er å gjenkjenne og navngi all min indre korrupsjon... Jeg er støv. Denne sannheten, sannheten om hvem jeg er og hvem jeg ikke er, er den første sannheten som setter meg fri, som begynner å forløse Jesu glede i mitt hjerte.
Og jeg kan møte denne noen ganger pinefulle sannheten som etterlater meg "gråtende og sørgende" nettopp på grunn av en mer grunnleggende sannhet om at jeg, til tross for min syndighet, er elsket av Gud:
...nådig og barmhjertig er han, sen til vrede, rik på vennlighet og angret i straff. (Første lesning)
Derfor er hele evangeliet i dag om hvordan man faster og gir almisser ikke så mye en teknisk veiledning, men et manifest om ny holdning som må markere livet til dem i den nye pakt, "når sanne tilbedere vil tilbe Faderen i Ånd og sannhet." [1]John 4: 23
Fastetiden handler altså ikke om å rive i stykker plaggene, men hjertet. [2]Første lesning Det vil si å åpne sitt hjerte for Gud slik at han kan fylle og forvandle det, som er vår nye skjebne i Kristus...
...så vi kan bli Guds rettferdighet i ham. (Andre lesning)
Mine kjære brødre og søstre, man kan begynne i dag med å stønne over hvor mye han vil savne kaffen sin, eller hun vil savne sjokoladen hennes de neste førti dagene... eller vi kan begynne med forventningens ild som hver dag, når jeg søker Herren først, påsken har allerede kommet...
Gi meg tilbake gleden ved din frelse, og en villig ånd opprettholde i meg. Herre, åpne mine lepper, så skal min munn forkynne din pris. (Dagens salme)
Prøver du fortsatt å bestemme hvilket offer eller bot du skal gjøre for fasten? Hva med å gi opp 5 minutter om dagen med Mark, meditere over det daglige Nå Word i messelesningene
for disse førti dagene.
Et offer som vil mate din sjel!
ABONNEMENT her..
