NÅVORDET PÅ MASSELESINGER
for 3. juni 2017
Lørdag den syvende uken i påsken
Minnesmerke over St. Charles Lwanga og ledsagere
Liturgiske tekster her.
IT ser sjelden ut at noe godt kan komme av lidelse, spesielt midt i det. Videre er det tider når, ifølge vår egen resonnement, den veien vi har lagt frem, vil gi mest mulig bra. "Hvis jeg får denne jobben, så ... hvis jeg er fysisk helbredet, så ... hvis jeg drar dit, så ..."
Og så havnet vi i en blindvei. Løsningene våre fordamper og planer løses opp. Og i disse øyeblikkene kan vi bli fristet til å si: "Virkelig, Gud?"
St. Paulus visste at han hadde et oppdrag å forkynne evangeliet. Men flere ganger ble han forpurret, enten av Ånden, forlis eller forfølgelse. I hver av disse gangene ga hans overgivelse til Guds vilje en uforutsett frukt. Ta Paulus' fengsling i Roma. I to år var han begrenset til skrivebordet sitt, bokstavelig talt i lenker. Men hadde det ikke vært for disse lenkene, ville brevene til Efeserne, Kolosserne, Filipperne og Filemon kanskje aldri blitt skrevet. Paulus kunne aldri ha forutsett frukten av hans lidelse, at disse brevene til slutt ville bli lest av milliarder—selv om hans tro fortalte ham at Gud gjør alt til det gode for dem som elsker ham. [1]jfr. Rom 8: 28
…det er på grunn av Israels håp at jeg bærer disse lenkene. (Første lesning)
Å ha en uovervinnelig tro på Jesus betyr å overgi ikke bare planene dine, men alt i Guds hender. Å si: "Herre, ikke bare denne planen, men hele livet mitt tilhører nå deg." Dette er hva Jesus mener når han sier: "hver av dere som ikke gir avkall på alle sine eiendeler, kan ikke være min disippel." [2]Luke 14: 33 Det er å stille hele livet til hans disposisjon; det er å være villig til å gå inn i fremmed territorium for Hans skyld; å ta en annen jobb; å flytte til et annet sted; å omfavne en spesiell lidelse. Du kan ikke være hans disippel hvis du sier: «Søndagsmesse, ja, det skal jeg gjøre. Men ikke dette.»
Hvis vi er redde for å overgi oss til ham på denne måten – redd for at Gud kan be oss om å omfavne noe vi ikke liker – så er vi ennå ikke fullstendig overgitt til ham. Vi sier: "Jeg stoler på deg... men ikke helt. Jeg stoler på at du er Gud ... men ikke den mest kjærlige av fedre." Og likevel, Han som-er-kjærligheten-selv er den beste av foreldre. Han er også den mest rettferdige av alle dommere. Så hva du enn gir til ham, vil han gi deg hundre ganger tilbake.
Og hver den som har gitt opp hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller jorder for mitt navns skyld, skal få hundre ganger mer og arve evig liv. (Matteus 19:29)
Dagens evangelium avsluttes med at Johannes skriver:
Det er også mange andre ting som Jesus gjorde, men hvis disse skulle beskrives individuelt, tror jeg ikke hele verden ville inneholde bøkene som ville bli skrevet.
Kanskje trodde Johannes at det var det – han ville ikke skrive mer – og rett og slett dedikerte seg til å starte menigheter og spre Ordet som resten av apostlene. I stedet ble han forvist til øya Patmos. Kanskje ble han fristet til å fortvile, og antok at Satan nettopp hadde vunnet en seier. Lite visste han at Gud ville gi ham en visjon om lenking av Satan som også vil bli lest av milliarder i det som vil bli kalt Apokalypsen.
På dette minnesmerket over de afrikanske martyrene, St. Charles Lwanga og hans følgesvenner, husker vi ordene hans før de ble henrettet: «En brønn som har mange kilder blir aldri tørr. Når vi er borte, vil andre komme etter oss.» Omtrent tre år senere hadde ti tusen konvertert til kristendommen i det sørlige Uganda.
Her ser vi igjen at vår overgivelse til lidelse, når den er forent med Kristus, kan gi de mest uforutsigbare frukter, både på innsiden og utsiden.
… I lidelse er det skjult en spesiell kraft som trekker en person innvendig nær Kristus, en spesiell nåde ... slik at enhver form for lidelse, gitt friskt liv ved kraften til dette korset, ikke lenger skal bli menneskets svakhet, men Guds kraft. —OPP ST. JOHN PAUL II, Salvifici Doloris, Apostolsk brev, n. 26
Faktisk, En uovervinnelig tro på Jesus ble skrevet som et resultat av en rettssak min kone og jeg er for tiden 
gjennomgår med gården vår. Uten denne rettssaken tror jeg aldri at det å skrive, som på bare noen få dager har hjulpet så mange, noen gang ville ha blitt til. Du skjønner, hver gang vi overgir oss selv til Gud, fortsetter han å skrive vår vitnesbyrd.
Evangeliet om lidelse skrives uopphørlig, og det snakker uopphørlig med ordene i dette merkelige paradokset: Fjærene av guddommelig kraft strømmer ut akkurat midt i menneskelig svakhet. —OPP ST. JOHN PAUL II, Salvifici Doloris, Apostolsk brev, n. 26
Så jeg ønsker også å gjenta de berømte ordene til St. Johannes Paul II: Ikke vær redd. Ikke vær redd for å åpne hjertet ditt, gi slipp av alt – all kontroll, alle ønsker, alle ambisjoner, alle planer, alle tilknytninger – for å motta Hans guddommelige vilje som din mat og eneste næring i dette livet. Det er som et frø som, når det mottas i den rike jord av et hjerte som er fullstendig overgitt til Gud, vil bære frukt tretti, seksti, hundre ganger. [3]jfr. Markus 4:8 Nøkkelen er at frøet "hviler" i et forlatt hjerte.
Hvem vet hvem som vil spise av den uforutsigbare frukten din fiat?
Herre, mitt hjerte er ikke løftet, mine øyne er ikke løftet for høyt; Jeg er ikke opptatt av ting som er for store og for fantastiske for meg. Men jeg har roet og stilnet min sjel, som et barn stilnet ved sitt mors bryst; som et barn som er stille, er min sjel. (Sl 131:1-2)
Du er elsket.
Å reise med Mark i De Nå Word,
klikk på banneret nedenfor for å abonnere.
E-postadressen din blir ikke delt med noen.
