Først publisert 25. mars 2010.
FOR tiår nå, som jeg bemerket i Når statlige sanksjoner barnemishandling, Katolikker har måttet tåle en uendelig strøm av nyhetsoverskrifter som kunngjør skandale etter skandale i prestedømmet. "Prest anklaget for ...", "Dekk over", "Mishandler flyttet fra menighet til menighet ..." og videre og videre. Det er hjerteskjærende, ikke bare for de trofaste legene, men for medprestene. Det er et så stort maktmisbruk fra mannen i persona Christi—i person av Kristus—At man ofte blir stående i forbløffet stillhet og prøver å forstå hvordan dette ikke bare er et sjeldent tilfelle her og der, men med en mye større frekvens enn først forestilt seg.
Som et resultat blir troen som sådan utrolig, og kirken kan ikke lenger fremstille seg troverdig som Herrens herold. —OPP BENEDICT XVI, Verdens lys, en samtale med Peter Seewald, P. 25
GRUNNLAG TAPT
Årsakene antar jeg er mange. Fundamentalt er det en sammenbrudd i ikke bare opptaksprosessen for seminaristen, men i innholdet i undervisningen der. Kirken har vært mer opptatt av å danne teologer enn hellige; menn som kan intellektualisere mer enn å be; ledere som er administratorer mer enn apostler. Dette er ikke en dom, men et objektivt faktum. Flere prester har fortalt meg at i sin seminardannelse var det nesten ingen vekt på åndelighet. Men selve grunnlaget for det kristne livet er Konvertering og prosessen med transformasjon! Selv om kunnskap er nødvendig for å "sette Kristi sinn i tankene" (Fil 2: 5), er det ikke nok.
For Guds rike er ikke et spørsmål om snakk, men om kraft. (1.Kor 4:20)
Kraften til å frigjøre oss fra synd; makten til å transformere vår ydmyke natur; makten til å drive ut demoner; makten til å gjøre mirakler; makten til å endre brød og vin til Kristi legeme og blod; makten til å tale sitt ord og få omvendelsen til de som hører det. Men i mange seminarer ble prestene lært at omtale av synd er utdatert; at transformasjon ikke er i personlig konvertering, men teologisk og liturgisk eksperimentering; at Satan ikke er en engle, men et symbolsk begrep; at mirakler opphørte i Det nye testamentet (og kanskje ikke var mirakler tross alt); at messen handler om folket, ikke om det hellige offer; at homilier skal være hyggelige avhandlinger snarere enn kall til omvendelse ... og videre og videre.
Og et sted i det hele, nektet å følge Humanae Vitae, den dype læren om rollen som menneskelig seksualitet i den moderne verden, så ut til å følge en flomgate av homofili inn i prestedømmet. Hvordan? Hvis katolikker ble oppfordret til å "følge samvittigheten" i forhold til prevensjon (se O Canada ... Hvor er du?), hvorfor kunne ikke geistlige også følge sin egen samvittighet om sine egne kropper? Moralsk relativisme har spist helt inn i kirkens kjerne ... Satans røyk som bølger seg inn i seminarer, menigheter og til og med Vatikanet, sa Paulus VI.
EN UNNSKYLDNING
Og så når antiklerikalisme en feberhøyde i vår verden. Ignorerer det faktum at seksuelt misbruk ikke er et katolsk problem, men utbredt over hele verden, og mange bruker den relativt lille andelen av misbruk av prester som en unnskyldning for å avvise hele kirken. Katolikker har brukt skandalene som en unnskyldning for å slutte å delta på messe eller for å minimere eller frita seg for kirkens lære. Andre har brukt skandalene som et middel til å male katolicismen som ond og til og med angripe den hellige faren selv (som om paven er ansvarlig for alles personlige synder.)
Men dette er unnskyldninger. Når hver av oss står foran Skaperen når vi er gått ut fra dette livet, vil ikke Gud spørre: "Så, kjente du noen pedofile prester?" Snarere vil han avsløre hvordan du reagerte på øyeblikkene av nåde og muligheter for frelse som han ga midt i alle tårer og gleder, prøvelser og triumfer i livet ditt. Andres synd er aldri en unnskyldning for vår egen synd, for handlingene som bestemmes gjennom vår egen frie vilje.
Faktum er at kirken forblir som Kristi mystiske legeme, det synlige frelsesakramentet for verden ... såret eller ikke.
KRANSSKANDALEN
Da Jesus ble grepet i hagen; da Han ble strippet og pisket; da han fikk utlevert et kors som han bar og deretter hang på ... Han var en skandale for de som fulgte ham. Dette er vår Messias? Umulig! Selv apostelens tro ble skranglet. De spredte seg i hagen, og bare én kom tilbake for å se på det "korsfestede håpet."
Slik er det i dag: Kristi legeme, hans kirke, er dekket av skandalen med mange sår - av syndene til hennes individuelle medlemmer. Hodet er igjen dekket av skam av en tornekrone ... en sammenfiltret vev av syndige mothaker som stikker dypt inn i prestedømmets hjerte, selve grunnlaget for "Kristi sinn": hennes læremyndighet og troverdighet. Føttene er også gjennomboret - det vil si hennes hellige ordener, en gang vakre og sterke med misjonærer, nonner og prester som ble fortært av å bære evangeliet til nasjonene ... har blitt deaktivert og forskjøvet gjennom modernisme og frafall. Og armene og hendene - de lekmennene og kvinnene som frimodig gjorde Jesus til stede i sine familier og på markedet ... har blitt hengende og livløs gjennom materialisme og apati.
Kristi legeme som helhet fremstår som en skandale for en verden i desperat behov for frelse.
VIL DU?
Og så ... vil du løpe også? Vil du flykte fra sorgens hage? Vil du forlate Way of Paradox? Vil du avvise motsetningens golgata når du ser på Kristi legeme igjen full av skandaliserende sår?
... Eller vil du vandre i tro i stedet for syn? Vil du i stedet se virkeligheten at, under denne voldsomme kroppen ligger en hjerte: En, hellig, katolsk og apostolisk. Et hjerte som fortsetter å slå i takt med kjærlighet og sannhet; et hjerte som fortsetter å pumpe ren barmhjertighet inn i medlemmene gjennom de hellige sakramentene; et hjerte som, selv om det er lite i utseende, er forent med en uendelig Gud?
Vil du løpe, eller vil du slutte deg til moren din i denne sorgens time og gjenta din dåp?
Vil du forbli blant hånene, protestene og spottet som blir lagt på denne kroppen?
Vil du bli værende når de forfølger deg for din trofasthet mot korset, som er ”dårskap for de som går fortapt, men for oss som blir frelst, Guds kraft”? (1.Kor 1:18).
Vil du bli?
Vil du?
... lever ut fra en dyp overbevisning om at Herren ikke forlater sin kirke, selv når båten har tatt på seg så mye vann at den er på randen til å kantre. —EMERITUS POPE BENEDICT XVI, i anledning begravelsesmessen til kardinal Joachim Meisner, 15. juli 2017; rorate-caeli.blogspot.com
RELATERT LESING:
Pave Benedict og de to kolonnene
På Satans røyk: Malurt
Mine sauer vil kjenne min stemme i stormen
Les et balansert forsvar av pave Benedict med hensyn til anklagene mot ham: Et ondt monster?
Du er elsket.
Å reise med Mark i De Nå Word,
klikk på banneret nedenfor for å abonnere.
E-postadressen din blir ikke delt med noen.
